Nes kirke

Om

Nes kirke
Få kirker i landet kan måle seg med Nes kirke (1250) når det gjelder beliggenhet. Ytterst ute på odden, der Neshalvøya ender i Mjøsa, rager spiret opp mot himmelen. Og skinnende hvit som den er, har det vært et kjært landemerke for reisende både til lands og til vanns – helt fra sagaens tid og opp til våre dager. 

Ullinshof Kirkja en Nese er det opprinnelige navnet på Nes kirke. Navnet kommer av at det tidligere var et hov her ute, hvor det ble ofret til guden Ullin. Han var guden for rettferdighet og duellering, samt skytsguden for vekst og grøde. Den første kirken, en trekirke, ble trolig bygd like etter at kong Olav Haraldsson reiste rundt på Oplandene og kristnet folket her.

Nes kirke er bygget av kalkstein i en slags anglonormannisk-gotisk stil i 1250 og var opprinnelig en enskipet kirke dvs. en langkirke. Den ble utvidet til å bli en korskirke rundt 1700. 

To av kirkens altertavler gikk tapt i en brann i 1888. Etter gjenoppbyggingen i 1889 ble en to meter høy Kristusfigur brukt som altertavle. Dette mesterverket i gips ble skapt av billedhuggeren Mathias Skeibrok, som bodde på Nes en stund. (Mathias Skeibrok var læremesteren til den berømte billedhuggeren Gustav Vigeland.) I begynnelsen var Kristusfiguren plassert på alteret, deretter sto den på en sokkel bak dette. I 1963 ble statuen flyttet til våpenhuset. På alteret er det nå kun et enkelt kors. Veggen bak alteret har tre spissbuede blyglassvinduer.